• SPØRSMÅL OG SVAR

Av Seth Erlandsson

Spørsmål: Jeg blir forvirret når jeg leser Jes 45,7. Skaper Gud, som er den fullkomne godheten, også det onde? Det står jo: Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, HERREN, gjør alt dette.

Svar: Når vi kommer over bibelvers som er vanskelige å forstå, er det viktig å legge merke til sammenhengen. Før Jes 45,7 kan man i samme bok lese hvordan Gud har brukt den assyriske tyrannen Sanherib som sitt vredesverktøy mot sitt gjenstridige folk (se Jes 10,5-6 og kap. 36-39) med stor ødeleggelse som følge. Gud har all makt i himmel og på jord. Forskjellige tyranner og Satan selv kunne ikke gjøre noen ting om ikke Gud hadde tillatt det. Jamfør Jesu ord om Pilatus´ makt da sistnevnte sa: «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» Jesus, som tiet da overprestene og tjenerne deres skrek: «Korsfest! Korsfest!», svarer Pilatus: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra» (Joh 19,10f).

I Jes 44,24-45,25 fremheves ikke bare at Gud har makt til å straffe gjennom den assyriske hjemsøkelsen, men også at han har makt til å frelse. Han kan til og med bruke hedningen Kyros som sitt frelsesredskap (Jes 44,28-45,7): «Det finnes ingen annen Gud enn jeg. Jeg spenner beltet om livet på deg, enda du ikke kjenner meg, for at de skal kjenne i øst og vest at det ikke er noen annen enn jeg. Jeg er HERREN, ingen annen» (v. 5-6). I øst trodde man på Zarathustras dualistiske system: en god gud og en ond gud som kjempet om makten. Sannheten er: Det finnes bare én Gud. Han er god («Takk HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn», Sal 118,1). «Gud er kjærlighet» (1. Joh 4,8.16). Han vil ingen synders død: «Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier HERREN Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve» (Esek 18,23). «Gud, vår frelser», vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1. Tim 2,4).

Men Gud er også hellig. En synder som forkaster frelsen (tilgivelsen for syndene, Kristi stedfortredende forsoningsgjerning og rettferdighet) kan ikke komme til Faderen: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14,6), det vil si uten å være ikledd Jesu rettferdighet (jfr. Gal 3,27). Derfor tilbyr han syndere sin Sønns rettferdighet som en fri gave.

Gud bruker til og med Satan og de gudløse i sin tjeneste. Jamfør Josefs ord til brødrene sine: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode» (1. Mos 50,20). Faderen lot onde mennesker og djevelen samarbeide for å gjennomføre Jesu korsfestelse, et verk som han selv hadde planlagt og bestemt fra evighet. I 1. Krøn 21,1 står det at det var Satan som lokket David til å holde folketelling i Israel. I 2. Sam 24,1 står det at det var HERREN. Begge opplysninger er riktige, for det var HERREN som lot Satan gjøre dette. I Jobs bok er det Satan (Anklageren) som berøver Job alt han eier. Likevel sier Job helt riktig: «HERREN ga, HERREN tok, velsignet være HERRENS navn!» (Job 1,21). For HERREN hadde sagt til Anklageren: «Se, alt han eier, er i din makt» (Job 1,12). Da Satan slo Job med vonde byller (Job 2,7), sa den plagede Job: «Piler fra Den veldige sitter i kroppen» (6,4).

For de troende er plager og lidelse ikke straff for deres synder (den har Jesus lidt for dem), men tukt, prøvelser som Gud sender for å styrke tilliten til løftene sine. Det forstod ikke Jobs venner.

Altså: Jes 45,7 handler om at både dom og frelse kommer fra Gud, både Assur-Babels hjemsøkelser og Kyros´ befrielsesgjerning. Dommen kommer helt og fullt av at syndere avviser Guds godhet og nåde. Frelsen kommer helt av Guds nåde og er helt ufortjent. Både dommen gjennom Sanherib og frelsen gjennom Kyros vitner om at Gud alene er Gud (45,5). «Jeg, HERREN, gjør alt dette».

(Tidskriften Biblicum, nr. 3/2019)