Hvorfor blir det glade budskapet avvist?

Av Stefan Hedkvist

I Matteus 9,9-13 leser vi om hvordan Jesus kalte Matteus til disippel. Matteus avviste ikke Jesu kall, men tok imot det. Hvorfor gjør ikke alle det? Hvorfor blir Jesus foraktet av de fleste? La oss se hvordan Matteus selv skildrer hvordan han ble kalt og hva som skjedde:

Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’ (Hos 6,6). Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Matteus ble kalt til disippel like etter at Jesus hadde forkynt det glade budskapet, tilgivelse for syndene. Etter å ha kalt Matteus, gjestet Jesus tollerens hjem, hvor også mange tollere var innbudt. Tydeligvis ville Matteus at også kollegene hans skulle få treffe Jesus og høre evangeliet. På grunn av dette kom Jesus i konflikt med fariseerne. Vi hører hvordan Jesus begrunner det han gjør.

Teksten lærer oss tydelig hva Jesus er kommet for å gjøre og hva som er hans oppdrag. Det er det samme som fremheves i Lukasevangeliets nøkkelvers: «Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10). Den som forstår at han er fortapt, den som trenger nåde, tilgivelse og frelse, tilhører Jesu målgruppe. Han er kommet for å oppsøke og frelse slike. Det burde jo være alle mennesker, men det store problemet er at de fleste ikke vil innse at de er syndere som er i behov av en frelser. Derfor vil de ikke komme til Jesus. I stedet holder de seg på avstand og anklager Jesus, som fariseerne gjorde. Tilsvarende mennesker i vår tid er alle som forakter evangeliet og tror at de klarer seg minst like bra uten frelseren. Selv om de får høre om Jesus, mener de at det ikke angår dem.

Jesus hadde virket i Galilea en stund. I Kapernaums omegn hadde han forkynt evangeliet om tilgivelse for syndene og helbredet alle slags sykdommer og anfall blant folket. Matteus var toller i Kapernaum. Romerne leide begavede menn til denne oppgaven. En toller skulle være velutdannet, ha god kunnskap om folket og være oppdatert på det som skjedde i samfunnet. Slik var også Matteus. Han visste sikkert godt hva Jesus gjorde og lærte og hva folket mente om ham. Men ikke bare yrkesmessig hadde Matteus fulgt Jesu virksomhet. Det som Matteus hadde fått vite om Jesus, virksomheten og undervisningen hans, hadde gjort et dypt inntrykk på ham. Ved det han hadde hørt, hadde Den Hellige Ånd virket troen i hjertet hans, så han var klar umiddelbart til å forlate alt og følge Jesus da han ble kalt.

Av det Matteus forteller om hvordan Jesus kalte ham og det som skjedde etterpå, forstår vi at mye hadde skjedd før han ble kalt. Matteus hadde blitt utestengt fra synagogen av fariseerne og ble betraktet som en synder som man ikke skulle omgås. Av Jesu undervisning og virksomhet hadde han forstått at Jesus var kommet for å gi syndenes tilgivelse til dem som trengte det mest av alt. Like før Jesus kalte Matteus, hadde han gjort en lam mann frisk. Den lammes venner hadde firet ham ned gjennom en åpning i taket. Jesus hadde helbredet ham med ett ord, men først hadde han gitt ham det han trengte mest – tilgivelse for syndene. Jesus hadde hevdet sin makt til å tilgi synder. Han hadde bevist at han ikke spottet Gud, men virkelig gjorde slikt som bare Gud kan gjøre. Tilgivelsen for syndene kunne de ikke se, men alle så at ordet hans hadde guddommelig kraft, for den lamme reiste seg og gikk på benene da Jesus sa: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!»

Også Matteus «reiste seg». Så snart han hørte Jesu ord, «følg meg!», «reiste [Matteus] seg og fulgte ham». Han forlot sitt arbeid, sitt levebrød og hele sin tilværelse for oppgaven som Jesus hadde gitt ham. Det er et eksempel på troens kraft. Ved Jesu evangelium hadde Matteus tatt imot tilgivelse for syndene. Det hadde tent tro i hjertet hans og en takknemlighet som gjorde ham motivert til å tjene Jesus. Så snart han hadde blitt kalt av Jesus og fikk vite hva Jesus ville med livet hans, var han klar for det. Ved troen forstod Matteus at han som hadde makt til å tilgi synder og som hadde bevist dette ved et guddommelig under, også hadde makt til å ta vare på ham da han forlot alt og fulgte ham.

Vi vet ikke så mye om hva Matteus siden gjorde som Jesu disippel. Vi vet at han skrev Matteus-evangeliet, og ved denne tjenesten i Kristi rike har mange mennesker gjennom tidene kommet til tro. Av teksten ovenfor vet vi hva han gjorde først av alt. Han innbød Jesus sammen med sine venner hjem til seg. Han samlet sine kolleger og andre som i likhet med ham selv var utestengt fra synagogen. Det gjorde han for at de skulle lære Jesus å kjenne. Det står: Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords.

Fariseerne kunne bare se én grunn til at Jesus gjestet Matteus og spiste og drakk sammen med tollere og syndere. Hvorfor var han sammen med dem som var utestengt fra synagogen? Fariseerne kunne bare se ett svar på spørsmålet. Det måtte komme av at Jesus selv ikke var rettferdig, men en synder som dem han var sammen med. De mente at Jesus spiste og drakk med syndere fordi han selv var en synder. Det ligger underforstått i spørsmålet de stiller disiplene: Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?

Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’ (Hos 6,6). Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Med dette svaret forsvarer Jesus det han gjør og begrunner det, samtidig som han gir førstehjelp til fariseerne. Av Jesu svar ser man at han har omsorg også for dem som anklaget ham.

Grunnen til at Jesus spiste og drakk med tollere og syndere, var ikke at han selv var en synder, heller ikke at han på noe vis ville forsvare syndene deres. Nei, grunnen var at de innså at de var syndere og var klare til å ta imot hjelp og frelse fra synden. Det er jo bare de som har forstått at de er syndere i Guds øyne som er interessert i å høre evangeliet som forkynner hva Gud har gjort for å frelse oss fra synden. De som ikke innser sin skyld mot Gud, kjenner heller ikke noe behov av Guds tilgivelse. For dem er evangeliet helt uinteressant. Rent objektivt var også fariseerne i behov av Jesus og hans tilgivelse, ettersom alle har syndet og ingen har noe å rose seg av overfor Gud. Men subjektivt var de ikke i behov av Jesus og hans tilgivelse. De innså ikke at de var syndere. Derfor kjente de ikke noe behov av løftet om syndenes tilgivelse. Tollere og syndere derimot tok imot Jesu evangelium.

Jesus sier: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.» Det innebærer ikke at Jesus anerkjente fariseernes rettferdighet, altså betraktet dem som friske som ikke trenger ham som sin store lege. Nei, alle mennesker har syndet og har ikke noe å rose seg av overfor Gud. Men fariseerne innså det ikke og holdt seg derfor på avstand fra Jesus. Men de som var utestengt fra synagogen, forstod selv hva alle andre også forstod, at de ikke hadde noe å rose seg av verken overfor Gud eller overfor mennesker. De kom til Jesus fordi de trengte ham og tilgivelsen han ga.

For at fariseerne skulle vinne samme innsikt som synderne, ga Jesus dem et ord gjennom profeten Hosea å reflektere over: Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Det er ikke lydighet mot ytre forskrifter om bønnestunder, høytider, sabbater, mat, offergaver og almisser Gud gleder seg over. Nei, Gud krever barmhjertighet av hjertet og kjærlighet til Gud og mennesker. Uten denne hjertets rettferdighet er all ytre lydighet og alle offer bare hykleri. Fariseerne viste med sine anklager at de manglet barmhjertighet i hjertet. De utøvde en ytre rettferdighet, som kom til uttrykk ved at de holdt seg på avstand fra syndere og anklaget dem. Men de gjorde ingenting for dem. Jesus ville at de skulle ransake seg selv og se om de oppfylte Guds krav på barmhjertighet. En oppriktig ment selvransakelse burde gi ett eneste resultat: at de kom til kort og trengte en frelser og Guds tilgivelse. Resultatet av selvransakelsen burde bli likt for alle mennesker til alle tider.

I svaret til fariseerne viser Jesus hva slags oppdrag Gud har gitt ham og hvorfor Faderen har sendt ham som sin særskilte Utsendte, «Herrens engel». Han er kommet for å oppsøke og frelse syndere. Han kom for å vinne nåde og syndenes tilgivelse overfor Gud for oss. Han oppsøker syndere og gir sine åndelige skatter helt gratis til alle som trenger dem.

Det store problemet er, som nevnt, at mennesker ikke vil innse at de er syndere. Derfor vil de heller ikke komme til Jesus for å ta imot tilgivelse. Kommer noen og påstår at de er syndere som trenger tilgivelse, oppfatter de det som en krenkelse, en fornærmelse. Dette selv om Gud allerede på syndefallets dag lovet våre første foreldre og alle deres etterkommere en frelser, dette selv om han gjennom hele Israels historie forkynte og gjentok løftet om en frelser for alle folk! Da tiden var inne, oppfylte Gud løftet og sendte den lovede frelseren. Selv om tilgivelsen for syndene er like sikker som at den lamme reiste seg og selv om tilgivelsen gis gratis til alle som vil ta imot den, går likevel en hel mengde mennesker fortapt – bare fordi de ikke vil innse at de trenger hjelp og nekter å ta imot hjelpen fra våre sjelers store lege, Jesus Kristus.

(Tidskriften Biblicum, nr. 3/2019)

0 Kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *