Lovene i Det gamle testamente

SPØRSMÅL OG SVAR

Av Seth Erlandsson

Spørsmål: Hvordan skal vi forholde oss til lovene i Det gamle testamente? Jeg har en venn som mener at vi bør holde fast ved dem hvis vi vil være bibeltro. I tillegg mener han at det er forbudt å drikke vin.

Svar: Guds moralske lover gjelder for alle mennesker til enhver tid. Eksempler på slike lover er «Du skal ikke slå ihjel», «Du skal ikke bryte ekteskapet», «Du skal ikke stjele». Men GT inneholder også en rekke lover og forskrifter som bare ble gitt til Israel under den gamle pakten, dels for å skille dem fra hedningfolkene, og dels for å tjene som skyggebilder og tegn som pekte fram mot Kristus og hans frelsesverk. Eksempler på slike lover er de såkalte seremoniallovene, dvs. regler for renhets- og renselsesregler, lovene om mat, lovene om ofring, reglene for de årets rette høytidsfester, hvordan og når de skal feires. I tillegg inneholder GT sivile lover for Israel som en teokratisk nasjon, bl.a. hvilke straffer som må pålegges for at folket som helhet skal ha Gud som sin konge. «Du skal rydde ut det onde hos deg» (5 Mos 13,5).

I og med Messias’ ankomst og opprettelsen av den nye pakt, er seremoniallovene blitt oppfylt i ham. Hele Hebreerbrevet handler om dette. Andre halvdel av Kolosserbrevets kapittel 2 handler også om dette. Likeledes har den gamle paktens teokrati nådd sin fullbyrdelse og avslutning. Gudsfolket i den nye pakt, som består av troende fra alle stammer og språk, folk og folkeslag, er ikke en ytre gudsstat innenfor et avgrenset geografisk område. Alle troende er født på nytt ovenfra og har «kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem» (Hebr 12,22) uten noen geografisk forflytning. De er i verden, men ikke av verden. «Mitt rike er ikke av denne verden,» sier Kristus (Joh 18,36).

Den som krever at visse av den gamle paktens seremoniallover og sivile lover er bindende også i dag, er forpliktet til å holde fast ved og etterleve alle lovene fra den gamle pakt, inkludert offerlovene og straffebestemmelsene. Det er viktig å kunne skille mellom den gamle og den nye pakt og glede seg over friheten i Kristus. “Det nåværende Jerusalem lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. Altså, brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen” (Gal 4,25-5,1).

Når det gjelder vindrikking, er det spesielt påbudt i den gamle pakt i forbindelse med offertjenesten. Det er bare misbruket av vin og sterke drikker som blir fordømt. «Du lar brødet komme fra jorden, vinen gir mennesket glede» (Sal 104,14f).

(Tidskriften Biblicum, 4/2013)

2 kommentarer

  1. Adventistene holder sabbat og forbyr sine medlemmer å spise svinekjøtt. Her har de plukket ut noe av den gamle pakt. De påstår at de som arbeider på lørdagen har brutt ett av de ti bud og dermed har de brutt alle.
    Det har også dukket opp noen såkalte messianske forsamlinger som mener at de er forpliktet på å holde «Herrens høytider» i 3. Mosebok: Påske, de usyrede brøds høytid, pinsefesten, basunhøytiden, soningsdagen og løvhyttefesten. Og selvfølgelig ukesabbaten. Disse er enda mer nøye på spiseforskriftene i GT enn adventistene. Og de avviser Treenigheten. De synes vel de er flinke som klarer dette, men klarer selvsagt ikke å holde hele loven.
    Kristne som faller for deres argumentasjon om at det er de som er bibelske, faller da ut av nåden?

    • Takk for kommentar og spørsmål! Beklager seint svar. I Galaterne 5,4 skriver Paulus: «Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden.» Dersom noen, adventister eller andre, i sitt hjerte virkelig stoler på sine egne gjerninger som basis for sin nådestand, har de falt ut av nåden. Det er svært alvorlig vranglære du nevner at adventistene lærer, noe vi bør advare strengt imot, av omsorg for dem og andre. Men: siden vi ikke kan se inn i noe menneskes hjerte, hva vedkommende egentlig til sjuende og sist setter sin lit til, skal vi være forsiktige med å si at den eller den har falt ut av nåden. Det kan være forskjell mellom det en adventist bekjenner (med sitt kirkemedlemskap) og det han eller hun egentlig tror på/setter sin lit til i sitt hjerte.

Legg til svar Terje Avbryt

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *