«Du må ikke kjønnsbestemme barna. Vi sier hen»

UTBLIKK OVER SAMTIDEN  

Av Seth Erlandsson

I Världen idag den 20 sept. 2018 forteller Sara Andersson bl.a. følgende:

Da Anna begynte å arbeide i en sydsvensk barnehage for omkring to år siden, holdt hun på å få sjokk … Da hun sa «han» eller «hun» om barna, ble hun irettesatt. «Du må ikke kjønnsbestemme barna. Vi sier hen,» sa min kollega. Dette skjedde også når Anna skulle lese bøker for barna. Personalet hadde brukt korrekturlakk og strøket over alle «han» og «hun» og i stedet skrevet «hen» … En dag da vi ryddet i lekene, kastet min kollega alle Emil- og Pippibøkene. Jeg syntes det var unødvendig å kaste bøker og spurte hvorfor, sier Anna. Svaret hun fikk, var at det ikke fantes noen kjønnsnøytrale personer i bøkene. Bokhyllene i barnehagen har nå i stedet blitt fylt med barnebøker med tema som transseksualitet og homoseksualitet, forteller Anna.

Barna på avdelingen som Anna jobber på, er tre-fire år, men også når hun jobbet på barnehagens småbarnsavdeling, la hun merke til den normkritiske tenkningen. Ett- og to-åringene satt i en ring mens pedagogene fortalte at en jente kan forelske seg i en jente og en gutt i en gutt. Deretter fikk noen av barna spørsmålet: «Hvem er du forelsket i?» En liten gutt så helt forvirret ut, og sa deretter «legoene mine», forteller Anna … En dag var det en gutt som hadde tatt på seg en brannmannsuniform, forteller Anna. «Du vet vel at du kan ta på deg en kjole, om du har lyst?» spurte en av pedagogene ifølge Anna. «Men jeg vil ikke ha kjole, jeg vil ha på meg denne her,» svarte gutten. «Men du vet at du får lov til å ha kjole?» fortsatte pedagogen …

Anna forteller at det ikke bare er personalet som tillemper genusteorier på barna, men også visse foreldre. En dag sa jeg til en gutt: «Din mamma er her.» «Jeg er ikke deres mamma, jeg er forelder,» sa mammaen. Anna forklarer at personalet ikke får lov til å si «mamma og pappa», men skal si «forelder» ettersom et barn kan ha to omsorgspersoner av samme kjønn. Jeg forstår at man kan måtte si det i visse tilfeller. Men her visste jeg jo at kvinnen var barnets mamma.

Opprøret mot Guds skapelsesordning innebærer også en fornektelse av at Gud skapte mennesket «til mann og kvinne» (1 Mos 1,27, ordrett «til mannkjønn og kvinnekjønn»). Artikkelen i Världen idag fortsetter:

En dag kom en treårig jente til meg og sa: «I dag er jeg en gutt.» Nesten et år senere, like før sommerferien, kom hun fram til meg og hvisket urolig i øret mitt: «Er jeg en gutt eller jente?»

For tiden blir det i flere land lovfestet et tredje kjønn. Det er ikke nok å betvile at Gud skapte mennesket til mann og kvinne, innføre likekjønnede ekteskap og kreve at skoler og foreninger skal HBTQ-sertifiseres. Hva blir det neste steget i opprøret mot Guds skapelsesordning?

(Tidskriften Biblicum, 4/2018)

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.