Profetien om Kyros

Av Ola Österbacka

Så sier Herren til den han har salvet, til Kyros, som jeg har grepet i høyre hånd for å tvinge folkeslag under ham og løse kongenes belter, for å åpne dører for ham, og ingen port skal være stengt: Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud. For min tjener Jakobs skyld, for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg hedersnavn enda du ikke kjenner meg. Jeg er Herren, ingen annen, det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg spenner beltet om livet på deg, enda du ikke kjenner meg, at de skal kjenne i øst og vest at det ikke er noen annen enn jeg. Jeg er Herren, ingen annen. Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette. (Jes 45,1–7)

Profetien om Kyros

Tenk deg at du graver på tomten til et hus du skal bygge. Du finner en gammel blikkboks med et stykke papir i. På papiret står navnet ditt, og det står at akkurat du skal bygge et hus på stedet der boksen befinner seg! Papiret blir analysert og eksperter påstår at det er fra 1800-tallet.

Hva skal du tenke om dette? Kunne noen på 1800-tallet, for 200 år siden, vite hva du skulle hete og at du skulle bygge et hus akkurat der? Nei, det må vel finnes en annen forklaring, som at noen for kort tid siden, da du allerede hadde planer for byggingen, hadde fikset et papir slik at det skulle se gammelt ut. Det var altså bare en spøk. Slik er det jo nødt til å være.

Det er den samme tankegangen som får forskere i dag til å si at teksten i Jesaja 45 ikke kan være fra 700-tallet f.Kr. da Jesaja levde, for Kyros som her navngis levde jo ikke før på 500-tallet. Eksperter sier at det er umulig at noen kan navngi ham så lenge i forveien og også forutsi nøyaktig hva han kommer til å gjøre, nemlig at han skal si at Jerusalem skal bygges opp og at tempelet skal grunnlegges på ny. Slik står det i Jesaja 44,28.

Men nå står det i Jesaja 45,5: Jeg er Herren, ingen annen, det finnes ingen annen gud enn jeg. Og videre (vers 9,11–12): Ve den som fører sak mot sin skaper, et potteskår blant potteskår av jord! . . . Så sier Herren, Israels Hellige, som formet det: Spør meg om det som skal komme! Skal dere bestemme over mine barn, over det mine hender har laget? Jeg laget jorden og skapte mennesker på den.

Selvfølgelig er det umulig for mennesker å navngi personer som kommer til å leve 200 år senere og forutsi hva de vil gjøre. Men det er ikke umulig for Gud! Det er han som har skapt oss alle, så skulle ikke han vite hva som vil skje i fremtiden, og skulle ikke han kunne fortelle profeten sin om det? Og den samme Gud har også forutsagt ved Jesaja at Jesus skulle bli født av en jomfru 700 år senere!

Hvem var da denne Kyros, som Gud hadde salvet til sin tjener?

Han var den persiske kongen som beseiret Babel i 539 f.Kr. og utstedte en befaling om at de jødiske fangene skulle få vende tilbake til landet sitt etter det 70 år lange fangenskapet. Og han befalte også at de skulle få bygge opp Jerusalem og tempelet. Slik står det i Esra 1,1–4:

I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:

«Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»

Det står at Herren påvirket Kyros, vakte en tanke i ham, om å utstede dette påbudet. Nå var tiden kommet for at Jesajas profeti skulle gå i oppfyllelse.

Vantroens kilde

Men dette her kan ikke den menneskelige fornuften fordøye. Det er derfor man sier at denne delen av Jesaja må ha blitt til etter at Kyros utstedte sin befaling, for ingen kan jo si den slags i forveien. Men det kan Gud! Og han har gjort det.

Denne teksten er et sterkt vitnesbyrd om Guds allmakt. Den vitner om hvordan Gud legger ordene sine i munnen til en profet, og det ordet er sant. Derfor har det samme ordet en så sterk virkning: det vekker tro, men det vekker også fornektelse og forherdelse.

På grunn av den samme vantroen som benekter at Gud kunne la Jesaja tale om Kyros 200 år før han var aktiv, antas det også at profetene i GT ikke kunne forutsi at Jesus ville bli født av en jomfru. Og selvfølgelig avviser man også alt det overnaturlige Jesus gjorde, alle hans undergjerninger, også at han sto opp fra graven.

Denne teksten blir altså et vannskille. Noen mener at Jesaja virkelig fikk Guds ord om en konge som dukker opp først et par hundre år senere, og dermed også at profetene i GT har sett at Jesus skulle komme som Messias, den Salvede profeten, presten og kongen, med alle undrene som kjennetegner hans virke. Andre kan ikke tro at Gud handler på den måten. I så fall er det nærliggende å også avvise Jesus. Slik det også har skjedd. Mange er de lærde teologer, biskoper, prester og professorer som på grunn av denne vantroen, ofte basert på nettopp Jesajas unike profetier, havnet på villspor og siden også fører andre vill. Det er dette som er grunnen til folkekirkens forfall, og ikke bare den, men de fleste etablerte kirkesamfunn har fått sin sykdom fra denne vantroen.

Gud sier: Ve den som fører sak mot sin Skaper. Han er som et potteskår som setter seg opp mot keramikeren som laget ham. Nei, hvis vi vil vite noe om hva som skal komme, bør vi spørre Gud, for det er han som har all makt og gjør hva han vil. Ingenting som skjer, enten det er lykke eller ulykke, kan noen gang skje uten at HERREN gjør det eller tillater det.[1]

I Jes 41 irettesetter Jesaja, som Guds munn, de som mistror Gud. De blir innkalt til en rettssak hvor det presenteres bevis for at HERREN er en levende Gud som kontrollerer historien og kan forutsi den. De første tjue versene i kapitlet handler om erobringer ved en mann som HERREN har reist opp «fra øst» (v. 2), nemlig «kongen av Assur» (7,20; 10,5ff), som på Jesajas tid hadde foretatt harde angrep mot Israel og Juda akkurat som Jesaja hadde forutsagt. De vantro kan ikke benekte at Jesaja forutsa dette, og at forutsigelsene nå er oppfylt. Som kontrast spør Jesaja de ti som stiller spørsmål ved sannheten i Guds profetier: Hvor er deres tidligere utsagn? Legg dem fram, så skal vi studere dem og se hvordan de har gått i oppfyllelse. Eller la oss få høre hva som skal komme. Fortell om fremtidstegnene så vi kan vite at dere er guder! (v. 22-23). Så kommer Jesaja med en ny profeti i vers 25-27 som like sikkert kommer til å vise seg å være sann, nemlig en profeti om Kyros, en mann som «reiser seg i nord og kommer fra øst». Denne mannen er ikke som mannen i vers 2 Guds vredeverktøy, men en befrier, «et gledesbud til Jerusalem» (v. 27).[2]

Perserkongen Kyros er en veirydder for Herren. Det han gjorde da han utførte Guds befaling, peker fram mot Jesus Kristus. Han var redskapet for å gjøre Guds løfte til patriarkene til virkelighet. Han sørget for at Jerusalem ble stedet for Jesu lidelse og død for verdens synder. Han befalte at templet skulle bygges, slik at forbildet for Jesu offerdød som er Det aller helligste i tempelet, skulle være en stadig påminnelse om at det en dag skulle skje et evig gyldig offer for alle mennesker.

Kyros-profetien er også noe mer. Den er en dom over vår tids åndelige frafall. Den er en dom over alle de som ikke aksepterer Guds ord som sannhet, og som derfor er medvirkende til den oppløsningen vi i dag ser både i samfunnet og i kirken.

Også i gammeltestamentlig tid var det læreoppløsning og vantro. Menneskene er seg selv like i alle tider. Tiden da Jesus kom minner veldig om vår tid. Da sendte Gud døperen Johannes, og la meg kort komme inn på det som sies om ham i Lukas 3.

Døperen Johannes og Bibelens nøyaktige historieskrivning

Evangelisten Lukas understreker hvor nøye han har gått gjennom alt når han skriver sitt evangelium. Han plasserer Johannes nøyaktig i historien for å gi oss et klart bilde av hvordan situasjonen i Det hellige land var da døperen sto fram.  Guds ord kom til Johannes i det femtende året av keiser Tiberius’ regjeringstid, da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, da Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og landet Trakonitis og Lysanias over Abilene, mens Annas og Kaifas var øversteprester. Så nøyaktig er Gud når han forteller om de viktigste hendelsene i verdenshistorien. Han taler ikke som eventyrene: «det var en gang,» men alt er nøyaktig historisk forankret.

Han er like nøyaktig når det gjelder Det gamle testamentes profeter. Jesaja begynner sin profetbok med å nøyaktig beskrive tiden for sin virksomhet fra begynnelse til slutt.

Dette gjorde Gud for at vi skulle ha et fast og sikkert vitnesbyrd og at vi skulle bli kjent med forholdene som rådet på Jesu tid. Det er også derfor det er viktig å bli kjent med historien på Jesajas tid: hvordan Assur på oppdrag fra Gud straffet Nordriket Israel og Sørriket Juda, og hvordan Juda et århundre senere, på Jeremias tid, ble ytterligere ødelagt og folket ført til Babylon. Dette ble utført på Guds befaling. Vi behøver å kjenne til hvordan perserne under Kyros styrtet det babylonske riket og lot jødene vende tilbake, akkurat som Gud hadde forutsagt ved Jesaja og Jeremia. Også det skjedde på Guds befaling. Kyros var en Guds tjener. Vi trenger å se hvordan alt dette styres av Gud, slik at han bevarer en rest av sitt folk og deretter lar Jesus bli født i samsvar med løftet til kong David.

Vi behøver altså kunnskap om Israels historie slik den er presentert i GT. Det er en del av vår bibel. Og ingen del av Bibelen er unødvendig. Derfor skal vi studere den nøye og holde Guds ord for sant, akkurat som Jesus som sa at Skriften ikke kan settes ut av kraft, og som Paulus som bekjente at han tror alt som er skrevet i loven og profetene.

Vi mennesker har ikke lett for å tro på det overnaturlige, verken nå eller tidligere. Vi tror kanskje det var lettere før i tiden, da mennesker var overtroiske og trodde på alle slags guder. Men hvordan var det da Abraham og Sara fikk vite at Sara skulle føde Isak i sin alderdom, 90 år gammel; trodde de? Nei, de lo.

Til dette sa Gud: Er det noe som er umulig for Herren? Han gjør hva han vil. Han gjorde undere gjennom hele Det gamle testamente, og han gjør undere med Jesus og gjennom ham. Hele vitnesbyrdet han har gitt oss i sitt Ord, er et bevis på at det er Herren som har makten og gjør hva han vil.

Derfor bekrefter Lukas sine ord om Johannes med profetien fra Jesaja: En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei! Slik Jesaja fikk ordet om Kyros, fikk han også vite at Johannes skulle komme som en veirydder. Og akkurat som Kyros, den hedenske kongen, ble Herrens redskap, slik skulle også Johannes peke på Jesu oppdrag, å bli verdens frelser: Alle mennesker skal se Guds frelse.

Vi har sett det!  

Vi er i en lykkelig situasjon: vi har sett hvordan alt dette har gått i oppfyllelse. Hvis vi bare vil åpne øynene og ta imot budskapet slik Gud har gitt det gjennom sine profeter, så ser vi hvilken velsignelse det er å ha en slik Gud.

I motsetning til alle de som påstår at Gud er hard, kynisk og følelsesmessig kald, forteller Bibelen om en Gud som elsker og er tålmodig. Den forteller om hvordan han hadde tålmodighet med sitt utvalgte folk, selv om de stadig falt fra, selv om de forrådte sine løfter ved Sinai og glemte de store velgjerningene Gud hadde vist dem opp gjennom historien.

Den samme kjærlige og barmhjertige Gud kommer til oss, som også har gått våre egne veier. Gud har tålmodighet, og det er derfor han fremdeles kommer i dag med profetens ord til oss som har syndet og falt så mange ganger: Vend om og tro på evangeliet! Se på Jesus, se Guds Lam! Se på ham som tar bort verdens synd!

(Tidskriften Biblicum, 1/2018)

[1] Se også artikkelen Skaper Gud både godt og ondt? https://www.biblicum.info/2020/10/12/skaper-gud-bade-godt-og-ondt/

[2] Se Seth Erlandssons bok Jesajas bokrull (2014), s. 164ff for tolkningen av Jes 41 og hvor viktig det er å ikke blande sammen vredeverktøyet i v. 2ff med befrieren i v. 25ff. Jesaja viser i kapittel 41 at den sanne Guds profetier beviselig går i oppfyllelse.

 

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.