Korset

Av Seth Erlandsson 

(Foredrag ved Uppsala-Erevna. Referent: Sten Johansson)

«Vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og en dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom» (1Kor 1,23f).

«For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1Kor 2,2).

Det finnes intet fellesskap mellom Gud og mennesker uten ved Jesus Kristus, den korsfestede. Ingen kan få sitt navn skrevet i livets bok uten ved det slaktede Lammet (jfr. Åp 13,8). Ifølge Skriften hører korset og oppstandelsen uløselig sammen. Guds Sønn måtte stå opp fordi ordet er sant. Kristus beseiret døden og stod opp i samsvar med sitt eget ord.

Den objektive rettferdiggjørelsen 

En rekke steder i Skriften forbinder Kristi død og forsoningen, hele menneskeslektens rettferdiggjørelse. Jes 53 er her av veldig stor betydning (se nærmere skriftet «Jesaja 53» i serien Bibel och vetenskap nr 5 av Seth Erlandsson). Kristus bar alles misgjerning, fra begynnelsen til enden. Han døde for alle mennesker. «Én er død for alle» (2Kor 5,14). I Jes 53 omtales tjenerens død i flertall, noe som innebærer at vi alle døde i ham. Kristus ga seg selv som løsepenge for alle. Ved Guds nåde skulle det komme alle til gode at han smakte døden (Hebr 2,9). Og Peter slår fast at selv de som går fortapt, er frikjøpt: «Falske profeter… skal lure inn vranglære som fører til fortapelse, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri» (2Pet 2,1).

Det er farlig å begrense frelsen til å gjelde bare de utvalgte. For det gjør ikke Skriften. Spesielt tydelig er denne såkalte objektive rettferdiggjørelsen framstilt i Rom 5. «Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle» (Rom 5,18).

For vår fornuft, som er blind på grunn av synden, er det et problem å forstå hvordan det kan være mulig at alle mennesker er rettferdiggjort, forsonet og tilgitt, siden det samtidig bare er de som tror på Kristus som blir evig salige, mens de som ikke tror, går fortapt. Noen har prøvd å løse problemet ved å si at alle mennesker er forsonet, men ikke alle er rettferdiggjort. Dette holder ikke. Paulus lærer: «Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres misgjerninger» (2Kor 5,19). Det innebærer jo at all synd virkelig er sonet og tatt bort. Det er også hva den objektive rettferdiggjørelsen innebærer. Kristus tok alle våre synder på seg og oppfylte loven fullkomment i vårt sted. Alt er fullbrakt.

Rettferdiggjørelsen ved troen

Hva er da rettferdiggjørelsen ved troen? «For vi hevder at mennesker bli rettferdig ved tro, uten lovgjerninger» (Rom 3,28). I avsnittet Rom 3,21-31 snakkes både om den objektive og den subjektive rettferdiggjørelsen. «Alle har syndet og manglet Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være en nådestol (slik ifølge grunnteksten) for dem som tror» (v. 23-25). Sammenhengen er at det i Kristus har skjedd en objektiv forsoning og rettferdiggjørelse som gjelder alle mennesker uavhengig av deres tro. Ja, «mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død» (Rom 5,10). Dette er prekenens innhold. Den som tror dette objektive faktum, blir rettferdiggjort i subjektiv forstand.

Et bilde kan kanskje hjelpe oss å forstå dette. Syndenes tilgivelse som finnes hos Lammet, Kristus, kan sammenlignes med lyset fra solen som skinner over alle mennesker. Men den som har lukket øynene, kan ikke se sollyset før han har fått øynene sine åpnet. På samme vis er det med syndenes tilgivelse som Kristus har vunnet. Den gjelder alle mennesker, men de som ikke tror, har ingen nytte av den.

En annen misforståelse er å betrakte troen som en god gjerning. Man lærer at mennesket får syndenes tilgivelse på grunn av troen. Men dette er å fornekte Kristi fullkomne forsoningsgjerning. Alt er fullbrakt. Ingenting mangler. Troen er bare å erkjenne dette og holde det for sant. Rettferdiggjørelsen skjer derfor ikke på grunn av troen, men ved troen på grunn av Kristi forsoning. Dette er gått tapt mange steder. Man sier: «Om du tror, blir Gud nådig!» Nei, sannheten er at Gud er deg nådig for Kristi skyld, for hans blod har runnet for alle. Tro dette, så blir du salig! Men den som ikke tror dette, gjør Gud til en løgner og kommer under dommen.

Nådemidlene

Hva er da nådemidlene? Svar: Ordet og sakramentene. Mennesket er i seg selv håpløst fortapt. Det kan aldri av seg selv på noen måte komme til tro på Kristus. Nådemidlene må åpenbare for det at Lammet er slaktet. Dette er hva forsoningens ord og embete innebærer. Her rekkes syndenes tilgivelse, her forkynnes at alle mennesker er frelst og forsonet.

Men trengs det ingen helliggjørelse? Jo visst, men ikke som en grunn til rettferdiggjørelsen, men som en følge av den. Troen er helt og fullt en Guds gave. Evangeliet selv virker troen og gjør mennesket levende. Det er ikke slik at mennesket kommer til tro ved å si ja til evangeliet. Da skulle jo troen likevel avhenge av menneskets egen avgjørelse. Nei, mennesket er dødt i overtredelse og synd (Ef 2) og troens gave vekker det til liv, helt uten dets egen medvirkning. Men det fryktelige er at mennesket kan stå imot Guds Ånds verk i hjertet sitt. Det kan si nei. Da går det fortapt. Dette skjer ikke fordi Lammets blod ikke var tilstrekkelig. Det er ikke Guds feil, men min egen. Men om jeg kommer til himmelen, er det helt og fullt Guds nåde. Domsscenen i Matt 25 viser at sauene på Kristi høyre side ikke er klar over at de har gjort noe godt mot Kristus. 

Den nye fødselen

Når et menneske blir født på ny, er det en ny Guds skapning. «Gud, skap et rent hjerte i meg» (Sal 51,12). «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet» (Esek 36,26). Troen er et Guds under. Gud skaper av intet. 

Fordi bare evangeliet kan gi troen, blir nådemidlene, ordet, dåpen og nattverden, enormt viktige. For bare ved disse midlene skaper, gir og bevarer Gud troen og det nye livet. En kristen holder seg derfor stadig til disse midlene der de blir forvaltet rett og uforfalsket.

Gud har i himmelen uttalt en rettferdiggjørelsesdom over hele verden. Når en synder vender om, vekkes han til tro på dette faktum. Da blir det glede i himmelen. Det blir nå bekreftet at rettferdiggjørelsesdommen som har skjedd én gang for alle, gjelder nettopp dette mennesket. Det erklæres rettferdig ved troen for Lammets skyld. «Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet» (Åp 7,10).

(Tidskriften Biblicum, 2/1973)

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *