Av Seth Erlandsson

SPØRSMÅL OG SVAR

Spørsmål: Hva innebar det urkristne agapemåltidet?

Svar: Det greske ordet agápe betyr «kjærlighet». I Det nye testamente brukes ordet om den uselviske kjærligheten som søker det som er best for andre. Det tydeligste eksemplet på dette er Guds kjærlighet til oss syndere (se Joh 3,16). Hvordan skal da vår kjærlighet være? Paulus skriver: «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» (Fil 2,5).

Ordet agápe kom derfor til å bli brukt om det kristne måltidsfellesskapet. Ofte ble Herrens hellige nattverd feiret i tilknytning til agapemåltidene. I begge måltider kom Guds ufortjente kjærlighet til uttrykk, og menigheten ga uttrykk for sin kjærlighet til Frelseren og sine trossøsken. Apostlenes gjerninger 2,42 kan inneholde en henvisning til denne praksisen: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet (agapefellesskapet), til brødsbrytelsen (Herrens hellige nattverd) og bønnene.»

Denne skikken med agapemåltid døde for det meste ut i løpet av det andre århundret. Historikere foreslår tre sannsynlige årsaker til dette: 1) Misbruk oppsto i forbindelse med agapemåltidet. Allerede år 55, da Paulus skrev sitt første brev til korinterne, forekom det problemer: «Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens måltid dere holder (annen oversettelse: «er det ikke mulig for dere å holde Herrens måltid»). For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv (annen oversettelse: «hver og en tar for seg av sin egen mat»). Den ene er sulten, den andre drikker seg full. Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette?» (1 Kor 11,20-22). 2) Fiender av kirken feiltolket agapemåltidet og brukte det til å gi de kristne dårlig anseelse. 3) Ettersom søndagen ikke ble en helgedag før på 300-tallet, hadde man ikke tid til både Herrens hellige nattverd og et agapemåltid.

(Tidskriften Biblicum, 4/2008)