• SPØRSMÅL OG SVAR

Av Lars Borgström

Spørsmål: Kan Bibelen virkelig være verbalinspirert når Det gamle testamente ikke siteres ordrett i Det nye testamente? Verbalinspirasjonen innebærer jo at Den Hellige Ånd ord for ord ga de menneskelige forfatterne det de skulle skrive.

Svar: Det finnes såkalte bibelforskere som, fordi Det nye testamente siterer Det gamle testamente på en ganske fri måte, mener at læren om Bibelens verbalinspirasjon må forkastes. Avvikene mellom de ulike testamentene – der sitat noen ganger kan være utvidet, eller sammensatt av flere gammeltestamentlige steder, eller inneholde formelle avvik i ordlyden – tas av disse bibelkritikerne til inntekt for at apostlene ikke skulle betrakte den gammeltestamentlige teksten som inspirert av Gud ord for ord.

Hvordan skal man da som bibeltroende håndtere eller betrakte dette fenomenet? I følge Det nye testamente, for eksempel 1 Peter 1,10-12, er det den samme Ånd som tidligere talte gjennom profetene som nå taler gjennom evangelistene og apostlene. I Det nye testamente siterer altså Den Hellige Ånd seg selv fra Det gamle testamente og har full råderett over sine egne ord. Han vet nøyaktig hva han mente med sine profetiske ord i Det gamle testamente og kan derfor sitere seg selv ganske fritt for tydelig å understreke den egentlige betydningen eller en viktig detalj. Den Hellige Ånd lar ikke bare evangelistene og apostlene sitere den gammeltestamentlige teksten, men også iblant forklare den eller framheve hvordan den har blitt oppfylt i og med Kristus. Når Septuaginta (LXX), den greske oversettelsen av Det gamle testamente som var utbredt på apostlenes tid, ikke tilslørte betydningen i Det gamle testamente, kunne den oversettelsen siteres direkte. Når det ikke var tilfelle, er sitatet i Det nye testamente i stedet basert på en direkteoversettelse fra den hebraiske grunnteksten. Og noen ganger forholder Den Hellige Ånd seg fritt i forhold til både LXX og den hebraiske grunnteksten og uttrykker det egentlige eller sentrale poenget med nye ord.

En menneskelig forfatter har rett til å sitere seg selv helt fritt, fordi han selv vet bedre enn noen annen hva han mente med ordene sine. Selvfølgelig har også Den Hellige Ånd samme rett. Men hvis evangelistene og apostlene ikke hadde vært inspirert av den samme Ånd som inspirerte profetene, ville de vært nødt til å sitere ordrett. Det er jo bare den som selv vet hva han mente med ordene sine som kan sitere seg selv på en fri måte. Måten Paulus siterer Det gamle testamente på (f.eks. anknytningen til Jesaja 52,5 i Romerne 2,24) vitner altså for Skriftens verbalinspirasjon og ikke imot den.

Utdrag fra Lars Borgströms kommende bok
Ett flödande ljus – predikningar vers för vers genom Romarbrevet.

(Tidskriften Biblicum, 4/2021)