Av Stefan Sjöqvist

Paulus skriver till Titus: Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser (Tit 3,4–6).

Frelsen er ikke noe vi mennesker skaper når vi omvender oss eller forbedrer oss. Frelsen er allerede et fullbrakt faktum, frelsen er allerede ferdig. Løsepengen er Jesus Kristus, hans lydighet under Guds lov og hans strafflidelse på korset i vårt sted. Det har skjedd før vi enten ble omvendt eller ei. Dette faktum gjelder for oss uansett om vi er gode eller onde. Og Guds nåde eksisterte allerede før vi lærte om den. Det er ikke vi som blidgjør Gud, men Kristus som bar seg selv fram som et offer for Gud, slik at Guds vrede skulle stilnes og synden sones.

I det perspektivet blir troen å sette sin lit til et fullført faktum. Troen blir til å stole på at synden er sonet, at gjelden er betalt og at straffen er ferdig sonet – på Kristi kors. Troen blir i dette perspektivet den tomme hånden. Det vil si, den utfører ingenting, men tar bare imot. Det er jo dette Skriften lærer oss: Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv (Ef 2,8–9). De erklæres rettferdige som en gave av hans nåde, fordi de er kjøpt fri av Kristus Jesus (Rom 3,24). Vi kan ikke skape troen. Også troen er en gave fra Gud. Dere har jo fått nåde til å tro på Kristus (Fil 1,29). Det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje (Fil 2,13).

Det faktum at Kristus Jesus har gjort opp for hele verdens synd og at verden er blitt erklært rettferdig i Kristus Jesus, betyr ikke at alle blir salige og frelste, at alle kommer til himmelen. Den som ikke tror – men forkaster evangeliet, budskapet om Kristus – går fortapt for evig. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, ​​er allerede dømt, fordi han ikke tror på Guds enbårne Sønns navn (Joh 3,18).

Ordet
Hvordan kommer så troen til oss? Hvordan blir vi troende? Ja, siden vi ikke kan tro av oss selv, er det Gud som må skape troen hos oss. Før troen var vi åndelig døde, sier Skriften. Men når Gud tenner troen i hjertene våre, blir vi åndelig levende. Å bli troende innebærer altså å bli et nytt menneske, det er å bli født på ny. Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud (1 Joh 5,1).

Hvordan mennesket blir et Guds barn, beskriver Bibelen på forskjellige måter. Det kan kalles å bli omvendt, å fatte et annet sinn, å bli kalt, å bli vekket opp og å bli født på ny. Men alle disse beskrivelsene handler om det samme. Det er altså ikke slik at man først blir troende og siden blir født på ny, eller omvendt. Gud gjør en åndelig død person levende når han skaper tro i hans eller hennes hjerte. Men hvordan kommer så denne nye fødselen til en person? Dere er jo født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir (1 Pet 1,23). I kraft av sin vilje har han født oss på ny ved sannhetens ord (Jak 1,18). Gud føder oss på ny, skaper tro gjennom Ordet, gjennom evangeliet om Kristus. Det er Guds kraft til frelse (Rom 1,16).

Ordets og dåpens gjenfødende kraft
Her kommer vi tilbake til det jeg siterte innledningsvis, det Paulus skrev til Titus: Bibelen lærer nemlig også at Gud føder på ny gjennom dåpen. Det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser (Tit 3,4-6). Jesus sa til Nikodemus: Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike (Joh 3,5). Her ser vi altså at Gud føder mennesker på ny gjennom vannet i dåpen. Bibelen sier at dåpen er frelsende.

Da jeg leste disse bibelstedene for en venn, sa han: «Hvordan kan dåpen være frelsende? Er det ikke ved Kristus vi blir frelst? Da kan vi jo ikke bli frelst gjennom vannet i dåpen!» Jeg svarte med et bilde: «Hvis du går til legen fordi du er syk og får medisin slik at du blir frisk, hva er det da som gjør deg frisk? Er det han som oppfant medisinen, eller den legen som gir deg medisinen, eller er det medisinen?» Vennen min svarte at egentlig kan alle de tre svarene sies å være rette. På samme måte er det med frelsen. Gjennom Jesu Kristi stedfortredende forsoning er vi frelst, men Bibelen sier også at vi er frelst ved tro, fordi vi tar imot frelsen ved troen. Og Bibelen sier at vi er frelst ved Ordet, fordi den troen som setter sin lit til Kristus kommer til et menneske gjennom Ordets forkynnelse. Ordet som er plantet i dere… har makt til å frelse sjelene deres (Jak 1,21). Det samme kan sies om dåpen, fordi dåpen overfører frelsen i Kristus til oss. Skriften sier at dåpen, i likhet med Ordet, frelser. I den [dvs. arken] ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere (1 Pet 3,20-21).

(Tidskriften Biblicum, 4/2021)