Lydighetskravet – en forutsetning for Guds kjærlighet?

  • SPØRSMÅL OG SVAR

Av Stefan Hedkvist

Spørsmål: Gud krever at vi adlyder ham. Betyr det at vi kan skjerpe oss slik at vi blir elsket av Gud?

Svar: Det Gud søker i oss er en refleksjon av hans kjærlighet og nåde. Når han ber oss frykte ham, vandre på hans veier, elske ham, tjene ham og holde hans bud, vil han at vi på den måten skal reflektere hans nåde og kjærlighet. Alt dette har sin begynnelse i det som han har gjort for oss: vi elsker fordi han først elsket oss. Kjærligheten vår strømmer ut fra fornyede hjerter som en frukt av troen. En ytre lydighet mot regler og bud uten tro på evangeliet er bare et skuespill og en hyklers maske.

2 Kor 3,18 hjelper oss å forstå at vårt liv og lydighet er en refleksjon av Guds nåde og kjærlighet. Der står det: «Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.» Evangeliet sammenlignes her med et speil som gjenspeiler HERRENS herlighet. Evangeliet åpenbarer Guds hemmelighet, som er Kristus. I evangeliet lærer vi å kjenne HERREN slik han er. Kristus har vist oss hvordan Gud er. Evangeliet åpenbarer Guds store frelsesgjerninger. Når Ånden åpner øynene våre slik at vi ser Herrens herlighet i evangeliet, forvandles vi til det samme bildet, slik at vi begynner å gjenspeile Guds nåde og kjærlighet i våre liv: vi elsker fordi han først elsket oss.

Den som tror at det må finnes noen form for egen rettferdighet i det mennesket som Gud regner som rettferdig, har ikke lært ham å kjenne. Den som tror at man må forsøke å vinne Guds kjærlighet gjennom lydighet og offer, kjenner ikke Gud. Mange tror de vet hvordan de skal vinne Guds kjærlighet, nemlig ved å skjerpe seg. Man forestiller seg at da begynner Gud å elske oss fordi vi prøver å være hederlige og gjøre gode gjerninger. Hvorfor elsker Gud oss? Det er vanskelig å forstå. Det skyldes ikke våre kvaliteter, men bare Guds ufortjente godhet og kjærlighet. Gud er kjærlighet, skriver apostelen Johannes. Han har vist og bevist det i sine frelsesgjerninger gjennom historien og framfor alt i Kristus.

Husk hvordan Gud introduserte loven på Sinai: Jeg er HERREN, din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. Gud var allerede deres nådige Gud da han ga dem budene. Gud ga budene til et frelst og befridd folk. Det var aldri meningen at de skulle forsøke å bli frelst ved å holde budene. Det var aldri meningen at de skulle prøve å oppnå Guds gunst ved å holde budene. Nei, de skulle holde budene for å gjenspeile Guds kjærlighet og nåde. Det er en lydighet som springer ut av fornyede hjerter som elsker Gud. Når vi derfor skal forklare budene, gjør vi det med Luthers ord i Den lille katekisme: «Vi skal frykte og elske Gud, slik at vi…» Denne gudsfrykten og kjærligheten er en frukt av troen på Guds nåde. «Frykt» inkluderer i denne sammenheng troen, som er en tillitsfull fortrøstning, og har ingenting med angst og redsel å gjøre. Det er barnets respekt, ikke slavens redsel.

(Tidsskriften Biblicum)

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *