Hør, alle dere som tørster!

Av Stefan Hedkvist

Kom, alle tørste, kom til vannet!
Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!
Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød,
og arbeid på det som ikke metter?
Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er,
og fryde dere over fete retter.
Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve!
Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
min godhet mot David står fast.
Se, til vitne for folkene satte jeg ham,
til fyrste og hersker over folkene.
(Jes 55,1-4)

Sammenheng

I Jesaja kapittel 49 presenteres Herrens tjener som Frelser for alle mennesker over hele jorden. Det er for lite for ham bare å gjenreise Jakobs stammer. Derfor har Herren satt ham til et lys for hedningene for at Guds frelse skal rekke like til jordens ytterste grense. I det 53. kapitlet får vi så lære oss hvordan Herrens tjener vinner frelse for alle mennesker. Det gjør han ved å ta den straffen som vi hadde fortjent, for at vi i stedet skulle få hans rettferdighet: «Han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet» (53,5).

I det neste kapitlet får vi deretter vite mer om de mennesker han har vunnet, forsamlingen av de troende. Det er alle de som har tatt imot ham som sin Frelser. De kommer fra alle folk på jorden. Her i verden kommer de til å møte fiendskap. Men på tross av motstanden skal ingen kunne tilintetgjøre Kristi kirke. De kan være helt trygge. I kapittel 54 har vi dette herlige løftet fra Herren til alle troende: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren, som viser deg barmhjertighet» (54,11). I kapittel 55 kommer så innbydelsen til alle folk om å ta imot frelsen.

Kort tekstkommentar

Den som roper ut innbydelsen, er ingen mindre enn Herren selv. I denne profetien tar han på seg rollen som en selger, og stedet er et stort marked. Han fanger oppmerksomheten for varene sine ved å stå der og rope: «Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!»

På alle markedsplasser skjer det en form for byttehandel mellom selgere og kunder. Når handelen gjøres opp, bytter varer og betalingsmidler eiere. Men dette markedet skiller seg på mange måter fra vanlige markeder. For det første er varene åndelige velsignelser. For det andre blir kundene oppfordret til å komme og kjøpe uten penger. De åndelige velsignelsene gis av nåde, helt fritt og gratis. Dette understreker denne merkelige selgeren ved å gjenta tilbudet: Kom og kjøp uten penger! Det går ikke an å misforstå ham. Han tilbyr alt av nåde, helt fritt og for intet. Den som roper ut innbydelsen, er Gud selv, og han retter seg til alle som tørster, til alle som mangler betalingsmidler. Og det er slik vi må komme til Herren, som mennesker uten penger, som mennesker som ikke har noe å komme med til Herren, som tiggere med en tom hånd.

Hva er det han gir? Vannet, kornet, vinen og melken er ikke varer som metter kroppen, men velsignelser som gir sjelen liv. Det lærer vi oss av det tredje verset: «Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal deres sjel få leve!» Det er en stor glede for oss at det som gir sjelen vår liv, er en fri gave av Guds nåde. For vi er alle syndere og har ingenting å rose oss av for Gud. Vi har ingenting å gi ham slik at han skylder å betale oss tilbake. Det som gir sjelen vår liv, er ikke en velfortjent lønn, men gaver som vi får på grunn av Guds store kjærlighet og nåde. Skriften lærer oss denne enkle sannheten: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6,23).

Likesom Herren innbyr alle mennesker til å komme, utfordrer han også alle: «Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter?» Det er bare Herren som kan gi oss syndere det vi trenger. Men det kjedelige er at de fleste aksepterer billige erstatninger som i virkeligheten koster dem livet. Når de leter etter mening og mål andre steder, blir de lette offer for djevelens list når han lurer mennesker gjennom falske profeter som lover himmelen til dem som holder regler og bønnetider, faster, matoppskrifter og pilegrimsferder. Eller han egger opp vold og trusler slik at mennesker holder seg borte fra Jesus. I et sekularisert samfunn lokker han med det som øyne og hjertet begjærer, lyst og nytelser, framgang og popularitet, makt og prestisje, eller han kveler hjertet med mørke og fortvilelse. Djevelen har mange piler i koggeret sitt, og den veien han lokker mennesker inn på, er krokete og full av snarer og leder hele tiden dypere inn i mørket. Han gjør alt han kan for at mennesker skal gå fortapt. Og mange er mer enn lette bytter. Mange er klar til å satse på en livsstil som Herren advarer oss mot i sitt ord.

Selv om ingen har fortjent det og det er av helt ufortjent kjærlighet, oppfordrer Herren oss til å høre på ham. Det er livsviktig å lytte, for det gir liv til sjelen. Det fins mange snarer her i verden som lokker oss med framgang om vi lytter til andre budskap. Men ingenting av dette kan gi sjelen liv. Det er Herren vi skal lytte til for at vår sjel skal leve. Herren gir oss her instruksjoner om hvordan vi skal ta imot de velsignelsene han gir av bare nåde. Det skjer ved at vi lytter til ham. «Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve!»

På et vanlig marked kan kjøperen kanskje prute på prisen og gjøre en bedre forretning. Noe slikt forekommer ikke på Herrens marked, for Guds velsignelser er helt gratis. Det blir ytterligere betonet når Herren sier: «Jeg vil slutte en evig pakt med dere, min godhet mot David står fast.» Vi har ingenting å komme med til Herren, og selv om vi eide alt gull og sølv i hele verden, ville vi ikke kunne kjøpe de velsignelser som Herren gir. Herren selv slutter en evig pakt med oss. Det er han som handler og ordner alt. Han slutter en nådepakt med oss. Pakten er ikke avhengig av oss, men bygger bare på at Herren er trofast mot løftene sine. Han spør ikke etter noe fra oss, men gir oss alt med den sikkerhet som en evig pakt garanterer. Og vi tar imot paktens velsignelser gjennom troen. Tro er å lytte til Guds løfte og stole på det. «Hør, så skal deres sjel leve,» sier Herren.

Hva var den trofaste godhet som Herren lovet David? Gud lovet David at i hans slekt skulle Messias, Guds Sønn, bli født, og han skulle være konge i et evig rike. Løftene til David fikk sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Når folket hilser ham som Davids Sønn, erkjenner de ham som Messias, Frelseren. Paktens vilkår blir legemliggjort i Jesus Kristus. Han er full av nåde og sannhet. Jesus minner oss på profetiens innbydelse, å komme til ham for å få det vann som gir sjelen liv. I Joh 4,10-14 hører vi Jesus si til kvinnen ved Sykars brønn: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann … Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Johannes 4 beskriver på en fin måte hvordan Jesus oppfyller profetien i Jesaja 55 der det sies at han skal være en «fyrste og hersker over folkene». Men det handler ikke om en politisk leder. Mange av jødene på Jesu tid tvilte på ham fordi han ikke ville være deres politiske konge. Den ene dagen ville de med vold gjøre ham til konge. Den andre dagen forlot de ham etter at de hadde hørt hans vitnesbyrd. Men det var akkurat på denne måten han skulle være en fyrste og hersker over folkene, gjennom sitt vitnesbyrd. I dette regjerer Jesus nå på en skjult måte i menneskers hjerter gjennom sitt evangelium. Men hans regjering skal ikke alltid være skjult. En dag skal han stå fram som kongenes konge. Heller ikke da kommer han som en politisk konge for å opprette et tusenårsrike, men han skal komme i herlighet sammen med sine engler for å holde dom. Men fram til den dagen gjelder Jesajas profeti: «Se, til vitne for folkene satte jeg ham, til fyrste og hersker over folkene.»

Det er gjennom sitt vitnesbyrd, evangeliets forkynnelse, Jesus regjerer. Og han er ikke bare jødenes fyrste og hersker, men en hersker over folkene. Det ser vi tydelig når Jesus til alles forundring tar seg av den samaritanske kvinnen. Hun tilhørte ikke jødene, og de ble forundret over at han overhodet snakket med henne. Men han var jo satt til et vitne for folkene, og det var gjennom sitt vitnesbyrd han skulle være en hersker, ikke bare over mennesker fra ett folk, men over alle folk. I evangeliene ser vi hvordan Jesus oppfyller alt det som den trofaste Gud i sin nåde har lovet David, og hvordan han i detalj oppfyller Jesajas profeti om Herrens tjener.

(Tidskriften Biblicum, nr. 1/2019)

0 kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.